Evjetreff 2000

Så bar det av gårde da, på Årets første sommertreff. Litt langt kanskje for en Hønefossing, men en har da vært på tur før! Torsdagskvelden gikk som vanlig til med å finne fram sommertreffutstyret igjen. Dette er et sikkert vårtegn for meg, og da endelig freda'n kom så var det bare å legge i veg nedover denna hersens trøtt E-18 stripa. Jeg tør påstå at jeg må lide av E-18 syndromet. Det virker slik at med det samme hjulet kysser asfalten der, så kommer det en kvalmende fornemmelse hver gang. Derfor prøver jeg mest mulig å komme meg av og litt inn i landet. Sande-Hoff-Skien-Porsgrunn pleier å hjelpe litt, eller jeg tar om Hokksund. Det hjelper bra. Etter å ha måttet ligge litt på E-18 til Fianesvingen var det godt å komme seg innover i landet igjen, mot Evje. Av gammel vane så svingte jeg selvfølgelig rett mot treffplassen til Hemoriders mc, i stedet for mot Åmli. Jeg oppdaget feilen for seint og tenkte at før eller siden så måtte jeg jo krysse 42'n så lenge jeg kjørte sørover. Og veien blei smalere og smalere, ja til slutt så var den så smal og svingete at jeg virkelig skulle ønske at gs'en var leddstyrt, Og akkurat da det var som jævligst, jeg tror det het øvre Laurak der, kom det et skilt som advarte mot svingete og smale veger de neste 800 meterene. Da holdt jeg på å gi opp. Hadde jeg sett en bonde som hadde drivi krøttera sine på denne vegen skulle jeg ha anmeldt'en for dyremisshandling!! Men til tross for de fem mila eller no sånn på grusa asfaltveg med totalbredde 2 meter kom en da endelig ned på 42'n. Nærmere himmelen enn dette har jeg ikke vært på lenge .Så nå var det bare plankekjøring igjen. Rett ned til treffet uten sideveier.Det var virkelig artig å treffe igjen gamle kjente ansikt fra det blide sør- land igjen etter en lang vinter. For det er ikke mye å se til dem om vinteren!! Klubbarangørene hadde gjort en kjempejobb med oppsett av en kjempeplasthall med varme og greier. Servering av det meste hadde de også, og opplegget bar tydelig preg av at denna gjengen hadde hatt Norgestreffet i fjord. Alt gikk som på skinner. Kjempefin plass med stort potensiale og ordnede sanitærforhold og sånn er noe som ikke går upåaktet hen, og folket ryddet rundt oss hele tiden og det var ryddig og fint. Kjempekoselig. Dette var absolutt det varmeste treffet jeg har vært på på denne tiden. Husker i, jeg tror det var 1980-81?, jeg var her forrige gang. Da hadde jeg liggi på Vårtreffet i Asker og frysi ræva ta meg i 8 kuldegrader og småsnø, Så jeg tenkte at lenger sørover var det varmere, så jeg drog på Evjetreff i stedet på Lørdag. Der var det 9 kuldegrader om natta!!! Men han syntes sikkert ikke at det var så fryktelig varmt han stakkars jævelen som la seg til å sove nede ved brygga heller da han våknet drit våt, nesten flytende i elva om morran, Eller en annen observasjon jeg gjorde av en som våknet litt lenger inn på land med påsan full av stokkmaur. Det var fart i han også ja! For øvrig gikk treffet sin vante gang med forskjellig private syssler som spente fra alt fra bønnestunder til rein flatfyll. Det har med årene opparbeidet seg en grei indre kjerne av treffdeltagere som veit åssen detta skal væra, på treff, og som har en slags opplærende effekt på nye treffolk, slik at det vel, kan man si, har blitt en slags gjenomsnittsmasse som reiser rundt!? Og da går liksom greiene lettere rundt. Men indevidualitetene blomstrer jo like mye nå som før, og det er jo akkurat det som gjør at det aldrig er kjedelig på treff, og som gjør sitt til at det blir et så fargerikt fellesskap. Og turen hjem igjen var som vanlig, etter ei hard helg, nesten DOBBELT så lang som vanlig. 5 timer til og 9 timer hjem!!!