DET 30. PRIMUSTREFFET PÅ FJORDA

Etter de sedvanlige forberedelser til treffet, slik som innkjøp av parafin, petromaxnett, ettersyn av soveposer og alt som hører til ei vinternatt ute, bar det i vei oppover Ådalen's kronglete og fine vinterveger med nypiggete dekk. Lurte fælt på hva Paulsen (uttales pøulsen på dialekt) & co hadde funnet på i år..  Det er jo ikke et treff av disse som bærer så mye preg av den samme rytme som forrige årets. Ankom som vanlig, og la meg til på innerste plassen, snuplassen til bussen. Der det som regel er mest fart treffet igjennom. I år hadde jeg følgebil, som hadde det meste av pargassen med så ikke sykkelen skulle bli så kjempetung som den pleier, og det var bra, for da kunne jeg få leika meg litt på glattisen på vei oppover. Fikk litt kjeft av madamen for dette, men blei tilgitt i og med at det gikk så bra... Man skjønner fort at man nærmer seg plassen etter hvert når man ser at ekvipasjene står parkert oppover langs vegen, og det står folk ved siden av og slår floke og hopper og spretter for å få igjen varmen. Men endelig fremme så er det bare å få parkert "moppedden" og"strødd" ut sakene og få blandet seg en sterk en å varme seg på, og få igang flåkjeften. Det har allerede ankommet rund 80 sykkler, og det er bare fredags aften. Trodde nesten jeg var en av de første jeg. Men der tok jeg jammen feil. 30 årsjubileumet trekker nok flere folk enn vanlig tenker jeg. Satte meg ned med ett av klubbens våres nye medlemmer og knekte et par bjønnunger med ham, og fikk igang å  snakketøyet. Det er ganske viktig det, og holde kjakahengsla varme, for det er det eneste stedet som ikke er innhyllet i saueskinn og andre varmetekstiler. Noen hadde med seg digre militærtelt med varmeovner og diverse, men disse så vi ikke så mye til. For i 20 minusgrader ute, og 25 varmegrader inne, vart det vel ikke for fristende å stupe ut i kulda. Man fyrer seg frossne som vi sier. Allerede fredagskvelden gikk de første jubileumsrakettene til værs, og jeg var skikkelig imponert. Det var ganske mektige saker, så jeg tenkte at da vart det sikkert ikke mye igjen til lørdag, men der tok jeg feil!

Etter ei god natt's søvn i lavvoen til Myren og Tufta, bar det rett på butikken i gnistrende sol og strålende vintervær for å hente noen "lange". Og det var jammen godt i solsteiken, og ca 3 minusgrader, og kalde pils. Da er livet vært å leva! Ute på dagen kom det flere ekvipasjer til, og totalt tror jeg det var ca 150 stykker innom på disse to dagene. Også kom "pressa" da. Det var visstnok ei eller anna lokalavis fra Oslo. Tror de hette Aftenposten eller noe sånt.. De dekket så godt de kunne over et par spalter i bladet, som vi allerede på vei hjem kunne lese i søndagsutgava. Håper ingen hadde hatt det bare så moro som de skrev om der. Jeg hadde det iallfall mye mer moro. Men så kom lokalavisa fra Ringerike da. De hadde nok sansen for begivenheten,  for de skal visst ha ei helside om treffet på lørdag 2 mars. Så får vi se hvor bra vi hadde det da... Vel, noe kommer man vel "ihåg", for det var jo noen "highlights" dette året også. Som foreksempel at det på lørdag stod folk å pilket på isen, for de hadde hørt rykter om at jeg hadde fått ei hel bøtte med åborr, som jeg hadde båret opp til teltplassen. Men sannheten var den at jeg bare hadde vært en tur på isen å boret meg halvveis igjennom den for å hente vann. Det var så mye mellomvann på isen at jeg ikke behøvde å bore meg helt igjennom. Det var nok sikkert dette som gjorde at pilkeren mente at "her måtte det da være alt for grunt til å pilke" Joda!  Men hva gjorde vel det, jeg skulle jo bare koke kaffe på "åborr'en" min je'. Etter en hel del tullprat videre var det vel tid for å komme seg nærmere "bingen" så jeg begynte sånn smått å sette kursen mot den. Det var så tett med folk i vegen som hadde lagt teltet sitt helt ut i veibanen at jeg tenkte at visst det hadde kommet en traktor eller noe kjørende, så hadde de fått skrubbsår på nesa etter ventilen på dekka. Da braket det løs øverst på plassen med så mye fyrverkeri som jeg ikke visste det fantes igjen etter nyttår. Det var nesten dagslys i en halv time før det ga seg. Da det var ferdig var jeg det også, og tuslet inn til ei god og velfortjent natt's søvn. Håper 40 årsjubileumet blir like bra.... Men det skal Dere få høre mer om når den tid kommer!